plutosjefen

kattememoarer fra et macholiv


Legg igjen en kommentar

Kortvarig håp for Pellejyplingen

Pellejyplingen – ungdommen jeg deler hus med – byr jo ofte på skuffelser. Hallå!!!! Skuffelser? Neineinei, her znakker vi om enorme NEDTURER!

Oppførsel zom får meg til å tvile på katterasens videre fremtid, oppførsel som får skammen til å krype oppover ryggraden min!

Jeg har jo labbet om det før ezze, men denne gangen øynet jeg et bittelite håp, tenkte jeg zkulle gi godt nytt om ungpelzen. Håpet gjaldt jakt. Da Pelle flytta hit var han jo komplett amatør på området, næææh, det er en fornærmelse mot amatører, han prøvde ikke engang! Side det har jeg sett fremgang, han ligner mer og mer på en katt. Håp, det finnes et bittelite håp. I zommer har han løpt omkring her som en tussete kattunge, og like gjerne jaktet på kongler som fugler. Zukk….

Nåh! Til POENGET! Fra mitt skjulested i blåbærlyngen hadde jeg  – Pluto – full oversikt.

Villdyret Pluto i skjul

Villdyret Meg – Pluto – i skjul

Pelle fanga to fugler på få dager, mjauet og bar seg for å vise frem fjærfangsten. Den første fløy sin vei da han i et jålete øyeblikk var mer opptatt av en skamløst skrytende tobeining (de liker at vi jakter, siden vi digger rotter og zlikt hehe) enn av byttet, men den neste klarte han utrolig nok å holde fast på.  Akkurat der – akkurat da – da var jeg litt zstolt av Pellejyplingen, jeppsijeppsi.

Et stolt øyeblikk for lærer og elev

Et stolt øyeblikk for lærer og elev

Så gikk det bratt nedover.

Fra fin-fine kattekunster til idiotisk herme-og-smiske-etter-tobeininger-oppførsel, er det mulig å falle så dypt på så kort tid?

Se bare her hva han fant på:

Pelle Tobeining

Pelle later som han har gått på to bein hele livet

Pelle later som han kan gå i ztige, men det er det jo OPPLAGT at han ikke kan!

Pelle later som han kan gå i stige, men det er det jo OPPLAGT at han ikke kan!

Jeg holder ut. Han er ok innimellom. Zukk….

 

Advertisements


7 kommentarer

Moro på Photeshopkurs!

Etter at jeg fant veien til tastaturet og www-verdenen, har min interesse for data bare økt og økt. Jeg skrev nettopp ønskeliste, alt er henta fra nettbutikker. Yez! Se bare på den herligheten jeg fant her (selv om katten som er modell ser ganske fortapt ut).

MEN – det var ikke det dette skulle handle om! Jeg har vært på Photeshopkurs! Spesielt designet for labber mot tastatur (må ikke forveksles med den tobeinte klønete varianten med lignende navn).

Hva synes du om rezultatet? Selv er jeg veeeeldig fornøyd hehehehehehe!

Pellejyplingen – pelsen jeg er nødt til å holde ut med. Det blir litt enklere når jeg kan hevne meg på denne måten hehehehehe

 

 

 

 

 

 

 


5 kommentarer

Hevnen er søt – og full av lopper

En hevn bør være grenseløs  (William Shakespeare)

Et resymé: for noen dager siden hacket min samboerkatt Pelle seg inn på bloggen min (link), og skrev et løgnaktig innlegg om meg, PLUTO Den Store.  Jeg lovde hevn (link), og nå sitter jeg her veeeeeldig fornøyd *ssss*.

Jeg lurte tobeiningene, og Pelle fikk svi, hahahahahah. Jeg klarte å få litt rusk opp i pelsen til Pelle, akkurat sånn at det så ut som lopper!  Hahahahah, gjett hvem som måtte bade da? Pelle var sååå sur ezze! Tipper han aldri hacker seg inn her igjen 🙂

Bildebevis: 

This slideshow requires JavaScript.

 


5 kommentarer

Forbanna!

Klørne er ute, Pelle hacka seg inn på kontoen min (link), slask!

Det er jo litt imponerende at et dyr som tror at trappa er et tre, faktisk klarer å hacke seg inn, men HALLO!!??  Passordet er herved endret, INGEN skal få komme seg inn her mer!

Og bare for å ha det sagt: jeg sover IKKE med kosedyr! De bildene er arrangert! Nå blir det HEVN, og hevnen er som kjent best kald. Jeg har god tid.

Det koker i hjernen…

Pelle tror at trappa er et tre. Djezez…

 

 

 

 


5 kommentarer

Ungdommelige feil

Her kommer bildebevis på ungdommelig dårskap!

Det tar tid å lære gode jaktteknikker, men denne vil aldri føre fram. Her tester Pelle ut en slags hvalteknikk. Jeg må nok skuffe deg unge katt, krillen serverer seg aldri inn i det gapet der.

Det vil nok ta Pellejyplingen noen år å forstå at ubehagelig pelskoking er mulig å unngå ved å oppsøke skygge. Denne dagen hørte jeg tobeiningene snakke om varmerekord.

Ikke nok med at han ligger i solsteiken, han ligger uten noen som helst form for kamuflasje også (om han da ikke tror at han er en terasseplanke, noe som jo ikke er umulig).

Slik skal det gjøres. Her ser du meg i skjul mellom ymse grønt, i behagelig skygge. Zov godt.

miaoWWW


6 kommentarer

Pellejyplingen og maten

Machokatter som meg trenger å få ut litt frustrasjon. Før fikk jeg ut det meste gjennom jakt og løping, men nå som jeg har funnet ordene har en ny verden åpnet seg. miaoWWW.

Det meste av frustrasjonen gjelder katten jeg må bo under samme tak som, nemlig Pellejyplingen. La meg begynne med maten, for maten sier  MYE om hva som rører seg i hodet!

Ikke akkurat Einstein.

* Han likte ikke rå fisk da han kom hit som ettåring, ja – du leste rett, det ER faktisk mulig! Jeg måtte sjekke litt ekstra for å være sikker på at han faktisk ER en katt, men etter å ha bitt ham akkurat passe hardt i halen var det ikke tvil: han kan mjaue.

* Han eier ikke manerer når han spiser; han glefser i seg alt han kommer over, tygger ikke maten en gang. Jeg antar at foreldrene har sviktet på dette punktet, noen vet jo ikke hva som er best for de små pelskledde. Selv ble jeg lest høyt for hver kveld, fra en intruksjonsbok for katter 🙂

* Når han spiser tror han hele tiden at han er mett, for så å ombestemme seg og komme tilbake til matskåla. Han kan lett gå fram og tilbake tre-fire ganger, maken til ambivalens finnes neppe!

* Han tror at kattens matplass MÅ være på gulvet, og at tørrfôr er det eneste som tobeiningene kan tilby. Jeg lar ham leve i troen, jeg vil ha plassen min ved tobeiningenes middagsbord i fred (dessuten tror jeg ikke han er i stand til å etterligne  deres etikette ved bordet. Min bordskikk derimot, den gir meg god uttelling).

* Maten er det eneste området der han viser antydning til intellektuelle evner: han klarte en gang å finne ut hvordan han kunne få av lokket på den store matboksen i metall. Tenk å være SÅ henfallen til mat da, han må ha vært så desperat at hjernen nesten kokte over!

* Etter hvert (les: etter å ha studert meg i et par år) har hatt blitt pazze god til å jakte, men det der med å vise barmhjertighet skjønner han (i motsetning til meg) ikke, fanger han en fugl så spiser han alt, til og med beina. Æsj!

Her hinter jeg til Pelle om hva jeg synes om de manglende manerene hans, men han har for store matskodder for øynene til å forstå det.