plutosjefen

kattememoarer fra et macholiv


8 kommentarer

Kroppen min får du aldri!

Hallå!? Utfordring?! Ordet holder ikke, her snakker vi invadering av en annen skapnings intimsfære!

Tobeiningene vil absolutt holde meg og bære meg. Jeg kan jo forsåvidt forstå at de ønsker nærkontakt med pelsen min, med det kan de jo få ved å la pølsene ztryke over meg, noe som kan være riktig greit for meg også (ok da, nesten alltid).

Ekstra gøy er det visst å prøve å få meg til å gå på to bein, men – BOMBE! – jeg er katt, ikke sant? Ingen baby!

Dessuten er det min kropp! MIN, BARE MIN!

Bare så synd at jeg må finne meg i slikt for å få Whiskas. Og kylling. Og rå fisk. Og..og..

Erfaren Machokatt. IKKE baby!

Tobeiningen tror det er kosing på gang. No such thing. Fraspark.

Ikke akkurat fløtepusblid. Legg merke til motivasjonen bak på ztolen: kaviar. «All I wanted was something to eat.» (Rambo)

miaoWWW

Advertisements


4 kommentarer

Jeg sover hvor fanken jeg vil!

Jeg vet ikke helt hva andre katter tenker på, men skal jeg dømme etter kommentarene jeg fikk på forrige innlegg, så driver de blant annet og gjemmer seg!

Dette er uholdbart.

Vi katter sover hvor vi vil, hvor lenge vi vil. Bazta.

Får du ikke zove i fred får du sette i gang med å dressere tobeiningene. Ignorering av uønsket tobeint atferd virker bra, men lykkes du mot formodning ikke med dette, så prøv et mjau uten lyd – det klarer de ikke å motstå :p

Jeg har forresten gjenerobret godsofaen, det gikk så så bra atte. Litt påtatt dårlig matlyst, mye gnikking oppover tobeintbein og stille mjau ved sofaen gjorde underverker. Ah, zove mer nå miaoWWW.

Yes! Egen seng! (litt femi men – puh, skal jo bare sove der)

Tobeining = ok pute

Mens jeg er inne på dette med zøvn – vær obs på beina dine når du våkner

Soving på bord er best med duk (ikke plast!)

Zzzz

Demonstrasjon av korrekt ansiktsuttrykk for å få sove i fred

En mer diskret demonstrasjon av korrekt LIGG UNNA, TOBEINING- ansiktsuttrykk

 

 

 

 

 

 

 


4 kommentarer

Where´s Waldo – no – PLUTO!

Ikkje bli så zjokka da, klart jeg kan engrish! Yes I iz a cats!

Det har klikka for tobeiningene. Jeg har jobba hardt og lenge for å sikre førsterettene til dunputene i godsofaen, og så DETTE! Hva gir du meg?

Her må strakstiltak iverksettes, jeg trenger søvn – i zofaen. Rapport om immidiatetotakesene coming up.

Tobeiningene må være syke. Dette tyder på feberfantasier. Eventuelt fantasier om Waldo.


6 kommentarer

Pellejyplingen og maten

Machokatter som meg trenger å få ut litt frustrasjon. Før fikk jeg ut det meste gjennom jakt og løping, men nå som jeg har funnet ordene har en ny verden åpnet seg. miaoWWW.

Det meste av frustrasjonen gjelder katten jeg må bo under samme tak som, nemlig Pellejyplingen. La meg begynne med maten, for maten sier  MYE om hva som rører seg i hodet!

Ikke akkurat Einstein.

* Han likte ikke rå fisk da han kom hit som ettåring, ja – du leste rett, det ER faktisk mulig! Jeg måtte sjekke litt ekstra for å være sikker på at han faktisk ER en katt, men etter å ha bitt ham akkurat passe hardt i halen var det ikke tvil: han kan mjaue.

* Han eier ikke manerer når han spiser; han glefser i seg alt han kommer over, tygger ikke maten en gang. Jeg antar at foreldrene har sviktet på dette punktet, noen vet jo ikke hva som er best for de små pelskledde. Selv ble jeg lest høyt for hver kveld, fra en intruksjonsbok for katter 🙂

* Når han spiser tror han hele tiden at han er mett, for så å ombestemme seg og komme tilbake til matskåla. Han kan lett gå fram og tilbake tre-fire ganger, maken til ambivalens finnes neppe!

* Han tror at kattens matplass MÅ være på gulvet, og at tørrfôr er det eneste som tobeiningene kan tilby. Jeg lar ham leve i troen, jeg vil ha plassen min ved tobeiningenes middagsbord i fred (dessuten tror jeg ikke han er i stand til å etterligne  deres etikette ved bordet. Min bordskikk derimot, den gir meg god uttelling).

* Maten er det eneste området der han viser antydning til intellektuelle evner: han klarte en gang å finne ut hvordan han kunne få av lokket på den store matboksen i metall. Tenk å være SÅ henfallen til mat da, han må ha vært så desperat at hjernen nesten kokte over!

* Etter hvert (les: etter å ha studert meg i et par år) har hatt blitt pazze god til å jakte, men det der med å vise barmhjertighet skjønner han (i motsetning til meg) ikke, fanger han en fugl så spiser han alt, til og med beina. Æsj!

Her hinter jeg til Pelle om hva jeg synes om de manglende manerene hans, men han har for store matskodder for øynene til å forstå det.


2 kommentarer

Underverdenens hersker

Er du en pysepus bør du ikke lese dette, azzå.

Ah, nå som mine flotte poter endelig har funnet sin plass på tastaturet, nyter jeg hvert sekund. WWW, det er mi greie. Jeg har alltid trodd at min eneste navnebror var den dumme bikkja i Donald, men NÅ – ah, jeg elsker WWW-en! ;p

Pluto (alias Hades) er underverdenens hersker, herskeren over dødsriket! Ztilig! Haha, alle biter faller på plass, det jeg leser stemmer jo perfekt!  Hør bare her: «Guden for de døde, en fryktinngytende figur for de som fortsatt levde (…) Allikevel tilbøyelig i mytologien til å opptre uegennyttig. Han ble ofte framstilt som passiv framfor ond; hans rolle var ofte å opprettholde balansen.»

Å ja, jeg kan være nådig når jeg vil (for jeg regner med at det er det de mener). Småfuglene for eksempel, jeg lar jo mange av dem være i fred, jeg sender jo ikke alle til dødsriket! Og i hvert fall ikke hele nebbsakens kropp! Så som du forstår kan jeg være passiv også, akkurat som det stod da jeg leste.

At de levende frykter meg, det visste jeg jo, hvorfor skulle ellers tobeininger klappe meg med tykke hansker på, eller Pellejyplingen se bort når jeg nærmer meg?

Ah, dette blir en god dag for underverdenens hersker, jeg kjenner det på meg. MiaoWWW.

Her ser du meg være både barmhjertig og passiv, jeg sendte bare deler av fuglekroppen til riket mitt.

Bildebevis på at Pellejyplingen frykter meg. Han turde ikke røre seg en gang, lot bare som om han var en plante der nede på veien. Hah!

Treet mitt. MITT.

 


2 kommentarer

Machokatter bør like ullkos

En trendsetter må kjenne sitt ansvar, derfor kommer i dag et innlegg om hannkattenes image.

Håndarbeid er ganske femi, men hannkatters omgang med håndarbeid, det er det ikke! Å grave klørne ned i hjemmelagde ulltepper er bra for å få rydde litt i alle tankene som ellers er overfylt av alle erfaringene jeg har gjort meg opp gjennom livet. Og orden i hodet betyr kontroll over Situasjonen, det store Overblikket, evnen til Jakt og Tobeintmanipulasjon. Så nei, ullteppekos er ikke femi, det er det som skiller kloke katter fra mindre begavede individer.

Ullteppene tåler helt fint at ei klo eller to henger seg fast

Klar i hodet, klar for alt. «You’ve got to ask yourself one question: ‘Do I feel lucky?’….Well? Do ya, punk?» (Eastwood)


5 kommentarer

Tobeintdoen, en attraksjon

Noe av det jeg med stor glede har opplevd i mitt lange liv, er tobeintdoen. Den er i seg selv ganske kjedelig, hvit, glatt og helt i ro. Men det kule med den er vannet. Haha, det fozzer ned! Av og til prøver jeg å fange vannet med labben, noe som er en stor utfordring ettersom vannet holder høy hastighet, og forsvinner nesten like fort som det dukker opp. Men jeg klarer det, jøssez – når jeg gidder.

I en periode passet jeg på en hund. I starten trodde jeg at den kunne bli en god partner for meningsutveksling, men den illusjonen brast fort. Den virket definitivt mer interessert i å tygge på store griseører enn å studere vannets molekylære oppbygging.

Her viser jeg griseøreelskeren vei inn til attraksjonen

Her har jeg begynt å mane fram vannet fra dypet

Bikkja følger med, dessverre ikke av intellektuell interesse

Juhuuu! 😀

Bikkja skjønner at det bare kommer vann (ikke griseører), og går.